Øybø: Karin og Kareem

Jeg kjøpte Mattis Øybøs debutroman, Alle ting skinner, på salg for noen år siden, men foreløpig har den tingen (boken) bare støvet i bokhyllen min. Så ble det til at jeg nå i stedet først leste hans roman fra 2009, Karin og Kareem.

På vaskeseddelen heter det bl.a; ' Karin og Kareem er en roman om politikk og raseri, om begjær og forelskelse, om å se seg selv og bli sett av andre.' Det går nok an å peke på scener i boken som forsvarer alle disse merkelappene, men mest om de siste punktene og desidert minst om politikk, det er begrenset til noen temmelig overfladiske postulater.

Mye begjær blant pene mennesker er det helt klart: ' Det hadde han også glemt. Hvor vakre de var.' Dette tenker Kareem (som selv blir skildret som pen) for første, men slett ikke siste gang, allerede i åpningsscenen, der han iaktar to blonde kvinner, den ene viser seg å være Karin, og de to suges fort mot hverandre, de hører jo sammen både lydlig (!) og i kraft av sin skjønnhet. Jo, det er noe ukebladaktig over det hele, men så kommer det (heldigvis) inn et annet perspektiv også, Karin og hennes forrige kjæreste filmet seg selv i en het munnsexscene der hun var den aktive, og han har ved et 'uhell' spredd denne filmen på nettet. Siden hun har en deltidsjobb med å presentere været på TV, er hun et offentlig kjent ansikt (og har, må vite, store, pene pupper)., og får ergo 'alle' andres blikk på seg etter at de har sett 'The Wonder Weather Woman'  Så langt fullstendig ukeblad, men så får vi noen refleksjoner hos Karin som løfter det noe, på den andre siden skjer det 'uunngåelige'  med at hun forelsker seg i Kareem, og han viser seg akkurat så forståelsesfull som han må være for at det ikke skal skjære seg mellom dem før det egentlig har begynt. Kareem er forøvrig av iransk avstamming, delvsi vokst opp i Norge og følgeig et usedvanlig språkmektig menneske, et eksempel på den nye verdenborgeren om en vil. Som du vil ha skjønt synes jeg ikke akkurat det skinner av denne teksten, men den er helt grei tidtrøyte.