På midten av 1980-tallet deltok jeg på et sommerkurs ved Schæffergården i utkanten av København. Kurset tok for seg 'det moderne' i litteraturen og deltakerne var norske studenter i sin beste alder. Noe av det første vi lærte var at vi befant oss i Københavns såkalte 'whiskybelte'; et slående bilde på velstanden som området utvilsomt utstrålte. Det var vel derfor også nærmest på sin plass at kurset utartet seg til å bli en tre ukers hedonistisk affære, iallfall for undertegnede, og da tenker jeg selvsagt først og fremst på stedets fremragende kjøkken....
Nåvel, denne temmelige personlige mimrestunden får forhåpentligvis passere når jeg forklarer at det var umulig ikke å huske dette ved lesingen av Tore Grønliens roman fra i fjor, en roman som har fått skryt, iallfall for omslaget! Boken starter nemlig med at hovedpersonen, Tor Grønhovd (!), ankommer rehabiliteringssenteret 'Roligheten' i det nevnte området. Han 'integreres' fort, og blir tatt hånd om, spesielt av den usannsynlig vakre terapeuten Jeanette, som i tillegg til å være skildret som Guds gave til mannen, er ung nok til å kunne være Tors datter (han er 49). Like fullt blir de snart et par, og den første halvdelen av boken er dominert av den middelaldrende hovedpersonens temmelig pubertale fokus på denne situasjonen, men så må det jo sies at det er gjort med et glimt i øyet og en god del humor. Jeg tviler likevel på at Ottars lesesirkel vil vurdere dette som høyverdig litteratur!
Etterhvert flytter Tor ut av senteret og sammen med Jeanette, som på sin side sier opp stillingen sin samme sted. Raskt blir Jeanette gravid, og det hele lyder for godt til å være sant. Ja, det tenker Tor også, han regner med å bli vraket av Jeanette, mens denne leseren fortsatt lurer på hva det er med Tor som tenner J så voldsomt, joda de synes å være 'umettelige'! Tor tenner kanskje på de som er i yngste laget også, han er iallfall ganske så opptatt av Js lille datter på seks år, og det blir skapt en spenning rundt dette; er 'vår helt' pedofil?! Hans dager er uansett talte, viser det seg.
Det er ikke en bok som jeg vil vende tilbake til, men grei underholdning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar