Verghese: Alene sammen

Dette er fin sommerlektyre; en godt fortalt, lettlest bok med et engasjerende innhold som varer en stund (767 sider), akkurat det en trenger i den uberegnelige norske sommeren!

Det meste av handlingen foregår i Etiopia noen tiår tilbake, sentrert rundt sykehuset 'Missing', morsomt nok opprinnelig en feiltolkning av 'Mission', men med forgreninger både til India, Storbritannia og USA.

Boken har et stort persongalleri, og det kunne være fristende å kalle den en kollektivroman, men hovedpersonen - og hovedfortelleren - er tross alt Marion, som sammen med tvillingbroren Shiva blir født under dramatiske omstendigheter. Moren overlever ikke fødselen og faren flykter fra ansvaret, slik at tvillingbrødrene vokser opp uten biologiske foreldre. Først mange år senere møter Marion igjen faren, som da er en kirurg i superklassen, under en operasjon på det sykehuset i New York som Marion har begynt å jobbe på og hvor faren er på besøk. Verghese, forfatteren, er selv utdannet lege, og det er nok grunnen til at det i mine øyne blir en del scener fra operasjonsbordet som blir unødvendig lange og detaljerte, og at det gjennom store deler av boken er rent for mange medisinske termer i teksten - det er nesten så en får mistanke om at forfatteren er  redd for at vi skal glemme at han har faglig innsikt i det han skriver om og dermed går i den fellen det i mine øyne  er å måtte pynte seg med ord, her faguttrykk, hele tiden.

Nåvel, innvendingene mine er på detaljplanet, for Verghese river leseren med og blottstiller konflikter på mange plan, inkludert noen mulige grunner til at det afrikanske kontinentet har så store problemer med å bli en del av 'den moderne verden'. Mot slutten blir det et thrillerpreg over det hele og det topper seg i en situasjon der etiske overveielser blir stilt på en tøff prøve mht hva som er mulig og/eller ønskelig i den medisinske verden.