onsdag 11. mai 2011

Stafett!


Dispolitteraten har startet en stafett. Tehme Melck var først ut, deretter Steinar Lillehaug , Janke og Knirk. Nå har stafettpinnen blitt overlevert meg. Oppgaven er å plukke ut et nytt avsnitt fra en første person-fortelling som passer til å drive fortellingen framover. Her følger historien med min påbyggede tekst:
Jeg er et sykt menneske… Jeg er et ondt menneske. Et frastøtende menneske er jeg. Jeg tror jeg er syk i leveren. Forresten begriper jeg ikke en døyt av min sykdom, og vet ikke så nøye hvor jeg er syk. Jeg kommer jo tross alt omsider til å være helt død snart. Kanskje i neste måned. Da blir det i april eller mai. For året er bare så vidt begynt, tusener av små ting forteller meg det. Det kan være jeg tar feil, og at jeg kommer til å overleve sankthans, og kanskje til og med den fjortende juli – frihetens dag. Men hva er det jeg sier, kjenner jeg meg selv rett, kunne jeg finne på å holde ut helt til Kristi forklarelsesdag eller Maria himmelfart i august. Men jeg tror ikke det, jeg tror ikke jeg tar feil når jeg sier at disse festlighetene kommer til å finne sted uten meg i år…forresten akter jeg ikke å fortelle hele livshistorien min, det kan dere gi dere nøkken på. Jeg skal innskrenke meg til å skissere i korte trekk hvordan det forholdt seg med dette skrullepetteriet som hendte meg ved juletid i fjor, like før jeg knakk sammen og ble nødt til å dra ned hit og ta det kuli.
Da jeg var liten, gjorde jeg sære ting for å bli lagt merke til. Da jeg var seks, pleide jeg å gå og stjele sild fra fiskeboden på markedsdagene. Jeg moret meg med å løpe etter jentene for å gni de nakne leggene deres med foten. På ungdomsskolen gikk jeg med stor sløyfe i stedet for slips for å se romantisk ut og ligne på Byron. Og for å leke billedstormer satte jeg statuen av Jomfru Maria på do. Når jeg gikk inn i en butikk for å prøve et plagg, var det nok at selgeren sa: “Denne er veldig populær, jeg solgte et titalls stykker av den i går” til at jeg ikke kjøpte noe. Jeg ville ikke se ut som de andre. Jeg har alltid hatt et stort behov for å være alene, jeg trenger store flater av ensomhet, og når jeg ikke får det, som jeg ikke har gjort de siste fem årene, kan frustrasjonen iblant bli nesten panisk, eller aggressiv.

Men nå var dagen over og jeg kunne kjenne klærne som om de var stivnet på meg mens jeg gikk sammen med de andre tilbake til husene. Overallen som var det eneste vi fikk utenom en genser, og jeg hadde hørt noen si at det bare ville bli en litt tykkere genser til vinteren, og det var alt. Og vi sto i kø for å komme inn og vaske oss i dusjen,  og ingen fikk ta av seg før de var inne i dusjrommet, og da jeg endelig kunne ta av meg overallen, var den som en kald klump av gjørme.


Jeg sender pinnen videre til Bai 

6 kommentarer:

  1. :-)
    dette er moro!! Kanskje vi skal utgi den som bok når vi er ferdig? Forlagene kommer til å sloss om oss!!
    Jeg syntes vi skal kunne sende den til folk som har hatt den tidligere - når det har gått noen runder. På den måten kan det bli en god historie som ikke stopper pga mangel på bidragsytere. da blir spørsmålet om den enkelte skal finne et nytt innlegg fra den samme boken? Hva sier dere.
    Ambisiøs hilsen,
    Janke

    SvarSlett
  2. Ja, det er gøy, men jeg tror vi vil legge unødvendige stengsler for oss selv om det blir krav om samme bok.

    SvarSlett
  3. Dette blir meir og meir absud. Eg skal sove på det og komme med ei god fortsetting i morgon.

    SvarSlett
  4. Ha ha! Det kommer til å handle om en sammensatt hovedperson!

    SvarSlett
  5. Er vi ikke alle sammansatte Knirk!? Spøk til side, i ditt bidrag var det utsagnet om at jeg-personen de siste fem årene ikke hadde kunnet få sine nødvendige doser av ensomhet som interesserte meg mest; hvor har han da vært? Det blit spennende å se hva slags opplevelser han blir tillagt videre!

    SvarSlett
  6. Nå har eg endeleg komme fram til kva slags utdrag eg skal velje. Men eg har levert tilbake boka på biblioteket, så eg må innom og låne ho igjen i morgon. Og så kjem posten. Heilt sikkert.

    Dette er utruleg morsomt!

    SvarSlett