Knausgård og Lennon

 Det er i dag 30 år siden John Lennon på tragisk vis ble drept. Lennon, som vokste opp i enkle kår i Liverpool, ble verdenskjent gjennom The Beatles og fikk etterhvert  nærmest ikonstatus for fredsbevegelsen, bl.a. gjennom sanger som 'Imagine' og 'Happy Xmas (War is Over)' (Tidenes flotteste julesang?) Han var en kontroversiell skikkelse, men høyt respektert samtidig.

I Knausgårds 'bergensroman' (Min kamp, bind 5), pynter Karl Ove hybelen med en plakat med Lennonmotiv. Så får han besøk av broren Yngve og en av hans kamerater , Asbjørn, en fyr som tydeligvis ser det som sin oppgave å fortelle andre hva de skal like innen musikk, mao en utsendt fra 'musikkpolitiet':'

    -Den Lennon-plakaten, den må du ta ned. Det går ikke.
    -Å? sa jeg.
    -Det er sånt man holder på med på gymnaset. John Lennon. Å fytti helvete.

Det er selvsagt grunn til å nyte den solide argumentasjonen, helt typisk for den gjennomførte autoritære holdningen. KOK er nok ikke helt overbevist, men han vil jo gjerne bli likt (det anerkjennende blikket), så ved første anledning tar han ikke bare ned plakaten, men river den i fillebiter... Det ville være interessant å høre hva denne Asbjørn ville hatt å si om dette i dag.