Vi kastes ut i handlingen ved å følge hovedpersonens flukt etter at hun og følget hun var i blir oppdaget da de prøver å selge varer i Trondheim by. Flukten lykkes i første omgang og hun finner nattely hos en en annen 'kasteløs' person, Nattmannen, som tar seg av de minst attraktive oppgavene i byen, som å få tømt kaggene. Neste morgen blir hun like fullt tatt og satt på tukthuset hvor hun blir i månedsvis. Den strevsomme tilværelsen for Maria på fortellingens nåtidsplan får henne naturlig nok til å søke mye tilflukt i tankenes minneverden, Disse scenene er markert med kursiv og er fint flettet inn i hovedfortellingen. I tillegg har forfatteren brukt en del sitater fra mer eller mindre samtidige tekster, noe som skaper en følelse av autensitet.
Intensiteten i fortellingen stiger når Maria får tjeneste hos prosten, spesielt etter at prostens nevø, teologistudenten, kommer på et langvarig julebesøk. Han viser seg ganske oppskriftsmessig som en kvinneforfører av rang - og det en forventer skal skje skjer, men det er fint fortalt.
Vår heltinne er kanskje noe romantisert, bl.a reagerer hun omtrent like negativt på kroppslukt som en gjennomsnitlig ungdom av i dag, og jeg stusser på om det kan være troverdig at hennes fremste mål i tilværelsen synes å være å være nyvasket. Nåvel, dette er ikke særlig vektige innvendinger i en ellers velfortalt tekst.
Aina Basso er historiker av utdanning, og det faller lett å tenke seg at hun med en fortelling som dette ønsker å trekke fram sider ved vår historie som får liten oppmerksomhet i den offisielle historieskrivingen. Jeg synes hun lykkes godt med å levendegjøre en mindre påaktet del av historien, så dermed er boken anbefalt, kjære leser!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar