La de døde hvile, leve de levende!

Jeg leste rundt årsskiftet at hjembyen min, Bergen, var unntaket mht årets Bjørnsonjubileum; det er ikke planlagt noen markering. Først tenkte jeg at det var noe pussig, han var tross alt sentral ved Den Nationale Scene i flere år, men så tenkte jeg litt på hvorfor en feirer, og så slo det meg at det i grunnen er helt greit at vi ikke går i flokk ved alle 100-årsjubileum, når det dreier seg om dødsåret. Det er dessuten min påstand at også Bjørnsons forfatterskap er temmelig dødt; det er ikke mange tekster av han som 'lever' i folks bevissthet i dag, med det opplagte unntaket 'Ja, vi elsker' (Men selv den teksten kan vi jo bare begynnelsen på, dvs 1. strofe).
Hvorfor ikke heller ha (mindre) markeringer av nålevende forfattere, hvem debuterte f.eks. for10, 20,30,  40 eller 50 år siden, som en synes har gjort seg fortjent til litt festivitas? Mens jeg grublet på dette, stakk Jan Kjærstad  fram med sin kritiske tekst
rundt resepsjonen av Knausgårds første bind - og det slo meg; var det ikke i 1980, altså for tredve år siden han debuterte? Jo, jeg husket riktig, da kom 'Kloden dreier stille rundt', hans fortsatt eneste novellesamling, som forøvrig fikk god mottakelse, mener jeg..
Siden da har han først og fremst etablert seg som romanforfatter, i noens øyne en av våre fremste, men av andre mer eller mindre avfeid fra det litterære kartet. Kjærstad har fått langt bedre omtale i Danmark enn her hjemme, og det går antakelig delvis på hans trang til å bygge inn i teksten mang slags referanser, han briljerer nok i manges øyne for mye med sin viten. Dernest har han aldri vært redd for å mene mye om litteratur, uten å skjele til populære meninger. Og det er nettopp dette en kan se nå; Knausgårdmenigheten er raskt ute med å fortelle at han er misunnelig. Han har neppe mye å være misunnelig på, der han sitter med Nordisk råds pris for siste bind av trilogien om Jonas Wergeland. Som de fleste forfatterskap er også Kjærstads ujevnt, men jeg har liten tvil om at 'Forføreren' (93), Erobreren (96) og 'Oppdageren' (99), vil bli stående som et sentralt verk fra sin tid. Anbefales sterkt! Jeg må ellers komme med et hjertesukk mht debattnivået i dettte landet; Hvorfor kan vi ikke innse at det meste kan ha godt av et kritisk søkelys? Det er da likegyldigheten som burde bekymre!

Da det var en viss suksess med litterær stafett knyttet til mulige nobelprisvinnere, prøver jeg igjen: Hvilken nålevende forfatter med et eller annet slags jubileum, vil du trekke fram? Utfordingen går til Janke!